12 ÅR FOR NØDSTILTE KATTER
-For adopsjon av katt, ring 476 51 807 

KATTENS VERN    

Følg oss på Facebook for daglige oppdateringer! 

                                                                                             SPRÅK


Katter har et rikt og variert språk – noe den uttrykker både med kroppen og stemmen. En katte-eier som tilbringer mye tid med sin pus, har opp gjennom årene ofte lært seg å tolke sin katt – deres felles språk er utviklet over lang tids samvær, og er basert dels på kattens instinkter, dels på erfaring og den gjensidige tilpasningen som har funnet sted mellom tobent og firbent venn. Her skal vi skrive litt om flere av disse ”språkene”.


Kattens naturlige språk ”oss katter i mellom”Katter bruker både kroppsspråk og stemme til å kommunisere med sine artsfrender. Dette språket har katten instinktivt i seg – og den lærer å bruke dette i omgang med andre katter. Kroppsspråket til en katt er ovenfor andre katter tydelig. 

Når fremmede katter møter hverandre opplever man som oftest at de freser til hverandre og ”skyter rygg” med strittende hår. Katter er i utgangspunktet solitære, det vil si at de foretrekker å leve alene” – selv om kattekolonier forekommer. Når møtet inntreffer er reaksjonen et resultat av kattens solitære status – selv om unntak selvsagt finnes. Unge katter er ofte mer nysjerrige på andre katter enn godt voksne, og kan godt finne på å springe en fremmed katt i møte med ”lek-med-meg-da-vel” skrevet i store bokstaver over hele kroppen.


Kattens språklæring starter fra det minutt de kommer til verden. Deres mors kurrende kalling, i kombinasjon med murring, lærer de at disse lydene betyr trygghet og mat. Allerede fra noen dager gammel, kan en kattunge murre, eller male som også mange sier. Murring er normalt et uttrykk for at man har det bra. Det man kan erfare er at katter som er skadet eller veldig redde også kan murre. Hvorfor de gjør dette kan bero på flere årsaker. Murringen kan oppleves som en slags ”selvstimuli” som settes i gang hos den skadede katten. Ser du at katten din gjør dette om den er skadet, så ikke ta dette som et tegn på at ”alt er i orden”. Dyrlege er å anbefale uansett om skaden er alvorlig.


Katteeiere har sikkert notert seg at mange katter ”tramper” med føttene når de får kos. Dette er en refleksreaksjon fra de er små, da de tramper på morens mave for å stimulere til økt melkeproduksjon når de dier. Trampingen betyr også at katten etterlater duftspor – når pus ”klapper” deg i ansiktet når dere koser i godstolen, er dette like mye en markering, som kos. Katter er duftgale i den forstand at de liker veldig godt sin egen lukt. Eau-du-meg er verdens beste parfyme, og når katten gnir seg inntil deg eller møbler, kvesser klørne mot et tre eller på teppet, er duftmarkeringen et signal til andre katter så vel som en markering for eget velbefinnende for katten.


Fra rundt 6 mndr. Alder begynner katter å forhold seg til kattelivets ”voksne” språk. Den blir mer observant på sine omgivelser og forstår at ikke alt er kos og moro. Det er grunnen til at vi anbefaler at katter under 6 mndr. Ikke skal være ute alene. Hun katter kan ha sin første løpetid ved denne alderen – og hannkatter kan bli kjønnsmodne fra 9-12 måneders alder.


Katter er revirtenkende, uansett om de er hunnkatter, hannkatter eller kastrater. Å etablere revir og kjempe for dette er ikke bare noe katter gjør i forbindelse med paring – det har fra naturens side like mye å gjøre med et instinkt for livsoppholdelse, basert på et revirs næringsgrunnlag. Med et hjem slipper katten å fange maten selv, men instinktene for dette er så sterke, at de opprettholdes til tross for en domestisert tilværelse. Hunnkattens revir kan være alt fra rett rundt huset til rundt 1,5-2 kvadratkilometer. Innenfor sitt område skaffes maten (fra ditt kjøkken, eller i skogkanten) – og her fødes kattungene. Ofte overlapper hunn-katters revir seg – slik det også gjør blant hann-katter. De kan derimot godt ha et revir som er mye større, opptil 6-8 kvadratkilometer om det er glissent nok med hunn-katter i nærområdet. Kastrater har også revir – de etablerer sitt revir omtrent som hunn-kattens, og forsvarer dette like iherdig som ukastrerte hannkatter.


I forbindelse med revirstridende oppleves et rikt register av kattens språk. To hann-katter som står ovenfor hverandre forsøker ved hjelp av kroppens språk å ”skremme” den andre. Pelsen blåses opp, halen slår, øynene stirrer og ofte knurres og hveses det ganske høylytt. Da katter i utgangspunktet forsøker å unngå kamp, kan et slikt møte ende med at den ene finner det best å vise sin underdanighet. Å trykke seg ned mot bakken, legge ørene flatt mot hodet, viser underdanighet – samtidig opprettholdes hvesing og slåing med labben. 

Det er for å signalisere at man dog er rede til å forsvare seg om man blir angrepet. Som oftest blir trefningen uten kamp, selv om det kan lyde illevarslende for våre ører. Kommer det først til kamp, farer katten med oppblåst kropp, spissede ører og piskende hale mot hverandre. Kampen avsluttes når den sterkeste har vist seg overlegen. 

Forhåpentligvis skjer det raskt, så skader unngås, men rift i pels og bitt er ofte resultatet. Både hunn- og hannkatter slåss på samme måte, men av og til av ulik grunn. En trefning betyr ikke at det ikke kan bli slåsskamp neste gang – det kan det godt, og intensiteten varierer fra gang til gang. Katten har et rikt register av lyder. Disse brukes til å kommunisere med omverden på, så vel andre katter som oss og andre dyr. Det finnes forskning som har forsøkt å analysere kattens ulike lyder og måter å benytte stemmen på. 

Det er ingen ting som tyder på at ikke katten gjør seg forstått seg i mellom, og at også vi har lært oss til å forstå vår venn når den snakker til oss.


Kattens tillærte språk. 

I sin omgang med oss benytter katten sine kommunikasjonsmidler til å fortelle oss hva den vil og hva den behøver. Forståelse katt og menneske i mellom er tillært og baserer seg på et åpent sinn begge veier. Mange katteeiere vil si at når katten sier det, eller mjauer slik, så er den sulten. Pus klorer og mjauer utenfor verandadøren når den vil inn, og murrer når den ligger på fanget. I de fleste tilfeller så bygger kattens samliv og vår gjensidige forståelse på erfaring og tilvenning over tid. 

Når pus hører kattematboksen åpnes på kjøkkenet, så kommer pus om den er sulten. Noen katter kommer løpende når eieren tar på ytterjakken, og roper ”skal vi gå tur”. Mange av de måtene pus kommuniserer med oss på er basert på at man har gjort en bestemt handling mange ganger, og satt denne i kombinasjon med en annen hendelse. Katten lærer denne kommunikasjonen gjennom at disse gjøres til rutinehandlinger. Men det er jo ikke noen mindre verdifull kommunikasjon av den grunn – både pus og eier skjønner da etter hvert hva som forventes av den andre.


Ellers så spiller pus ut hele registeret av sitt kroppspråk og stemmebruk i sin omgang med oss. En aggressiv katt vil frese, blåse opp pelsen og forsvare seg mot oss på samme måte som ovenfor en katt – den forventer at vi skjønner signalene. Som katteeier er det derfor smart å bruke tid på å skjønne noen av kattens språkmuligheter. Et rikere liv venter begge parter, når man skjønner hva motparten mener. Det finnes også en rekke gode bøker i handelen, som går i dybden på kattens språk og atferd. Dette kan være en god investering.